De unge klatrerne

IMG_2242

 

Flere og flere barn og ungdom begynner i dag med klatring. Treningsmulighetene innendørs er gode og mange kommer tidlig opp på et relativt høyt nivå og investerer mange treningstimer i uka. Dette vil jeg jo si er positivt for klatresporten, men både gjennom egenerfaring som ung klatrer og gjennom klinisk praksis ser jeg utfordringene vi står ovenfor med klatreskader hos unge utøvere. Denne artikkelen er ikke ment som skremselspropaganda, men forhåpentligvis vil økt kunnskap hos trenere, foreldre og utøvere bidra til færre skader og flere dyktige utøvere.

Kunnskapen om klatrerelaterte skader hos barn og unge, særlig fingerskader, er lite utbredt hos primærkontaktene i helsevesenet, og også på forskningsfronten er man kun i startgropen. Men på samme måte som i alle andre idretter er mye av problematikken knyttet til at skjelettet er i vekst og derfor tåler mindre spesifikk belastning enn hos en ferdig utviklet voksen. I særdeleshet gjelder dette fingre og tær.

Studier har vist endringer i fingrene hos unge eliteklatrere, der skadene også utviklet seg til å bli kroniske og i noen tilfeller irreversible dersom klatrerne ikke reduserte belastningen. Årsaken til dette er at knokkelen er mykere der den utvikler benmasse for å vokse (vekstsone/epifyse) enn der knokkelen er ferdigutviklet. Gjentatt høy belastning på vekstsonene kan føre til at deler av benet løsner fra knokkelen eller at vekstsonen lukker seg for tidlig. Den vanligste skaden er stressfrakturer i vekstsonen i den midterste fingerknokkelen, som oftest i lange- eller ringfingeren. Det anbefales at smerter i fingrene hos unge utøvere med høy treningsmengde (mer enn 3 ggr pr uke) undersøkes av helsepersonell slik at man kan fange opp eventuelle skader på skjelettet tidlig og tilpasse treningen deretter.

Det er en kjensgjerning at klatresko er mindre i størrelse enn hverdagssko, og langvarig bruk av sko som setter foten i en sammenklemt stilling er ikke å anbefale for unge utøvere. Skjelettet i føttene er vanligvis ferdigutviklet i 15-års alderen hos gutter og 12-års alderen hos jenter, og det er viktig at man har et bevisst forhold til bruken av trange klatresko i det minste frem til denne alderen.

Selv om noen av verdens beste klatrere i dag er i 16-17 års alder er det viktig at ekstrem belastning og spesifikk trening av fingrene reduseres til et minimum frem til denne alderen. Eksempler på denne type trening er:

  • Campusbrett
    • Ekstra vekt (vekvest e.l.)
    • Maks buldring
    • Overdrevet bruk av krimpegrepet

Både i norske og internasjonale buldrekonkurranser er det tatt høyde for dette med tanke på et økt antall buldere i kvalifiseringen og en begrensning på antall forsøk per bulder. Dette er viktige momenter man kan ta med seg inn i den daglige treningen – reduser belastningen gjennom færre forsøk pr bulder og varier belastningen gjennom å øke antallet.

Det er enda ikke kjent i hvilken alder det er optimalt for unge klatrere å spesialisere seg mot buldring, tauklatring eller konkurranseklatring, men hvis man ser på mange av verdens beste i dag er det et fåtall som i ung alder spesialiserte seg i én av grenene på bekostning av de andre. Frem til 12-års alder har barn en begrenset kapasitet til å utvikle en tilpasningsdyktig respons på spesifikk trening, men til gjengjeld har de en økt kapasitet sammenlignet med voksne til å utvikle motoriske ferdigheter (koordinasjon, balanse, teknikk). Det er derfor viktig at treningen for unge klatrere har som mål å bygge bevegelseserfaring og teknikk til fordel for spesifikke fysiske komponenter som utholdenhet og fingerstyrke. Å klatre mange flytt litt under maksnivå, variere vinkler, grep og stiler på både ruter og buldere er viktige elementer for å utvikle en god bevegelsesforståelse og en god teknikk. Som en kuriositet er det også verdt å nevne konklusjonen i et forsøk gjort på konkurranseklatrere i verdensklasse og eliteklatrere (de etablerte beste vs de nest beste) på en World Cup rute med instrumentelle grep som bl.a. målte kraftutvikling, tid og friksjon: Verdensklasseklatrerne brukte både mindre tid og mindre krefter pr grep enn eliteklatrerne. Dette indikerer at sluttresultatet – høyde på ruta – heller kan være et resultat av teknikk og effektivitet i en selvfølgelig kombinasjon med fingerstyrke enn ren fingerstyrke alene.

I all hovedsak ønsker vi å forebygge kontra behandle klatreskader hos unge utøvere fordi all progresjon skjer best gjennom kontinuerlig trening uten skadeavbrekk og den viktigste jobben lokale trenere/foreldre har er å kunne legge til rette for dette. Her noen viktige retningslinjer å følge enten som ung utøver eller trener for unge utøvere:

  • Klatrere under 16 år bør ikke trene spesifikk fingerstyrke (campus/fingerbrett), og bør utvise forsiktighet ved deltakelse i buldrekonkurranser
  • Den siste delen av puberteten er assosiert med høyere skaderisiko og stressfrakturer i vekstsonene, og treningen bør ta hensyn til skaderisikoen i denne fasen
  • Smerter i fingre og tær bør undersøkes av helsepersonell med tanke på skjelettskade
  • Overdrevet trange klatresko er ikke anbefalt før minimum 15-års alder, og det er viktig at skoene er så komfortable som mulig og at de tas av mellom rutene eller gjennom treningsøkta
  • Et bevisst forhold til mat og ernæring før, under og etter trening er viktig for å sikre optimal utvikling av skjelettet
  • Det bør vektlegges mengdetrening og stor variasjon i ruter/buldere for unge klatrere.

 

 

Legg igjen en kommentar