Lock-off

Avlåsninger – eller ”lock-offs” – vil si å kunne henge statisk med bøyd albue. Det er vanligst å omtale det når det gjelder én arm, siden vi helst skal flytte den andre armen for å nå neste grep, eller klippe en kortslynge, men det er også et gjeldende begrep når du henger med begge armene i en stilling. Under klatring som krever at du kontrollerer flyttene – som under flash/onsight utendørs eller i konkurranser – vil jeg si at evnen til å låse av er viktig. Denne egenskapen er mindre viktig under redpoint, siden du da kjenner både flytt og grep såpass godt at du kan utføre bevegelsene mer dynamisk. Statisk muskelarbeid krever en høyere kraftutvikling enn dynamisk muskelarbeid, så dersom du kan gjøre bevegelsene dynamisk fremfor å låse av for hvert flytt vil det være bedre rent arbeidsøkonomisk. Likevel er klatring en sammensatt idrett, og det er sjeldent det er rent enten-eller, så som regel vil både redpointer og flash/onsight inneholde bevegelser som krever både statiske og dynamiske løsninger.

Evnen til å låse av er slik jeg vurderer det mer en fysisk enn en teknisk faktor, og de fysiske kravene til arm- og overkroppsstyrke øker med økende bratthet. Låsestyrke brukes, sammen med pull-ups til utmattelse, som et mål på arm- og overkroppsstyrke, og vi kan se en sammenheng mellom testresultat og nivå gjennom disse testene. Dette gjelder imidlertid kun for klatrere på et lavt til middels nivå. Hos de virkelig gode klatrerne er det lite samsvar mellom testresultatet og nivået de klatrer på, hvilket fører til konklusjonen om at låsestyrke ikke er en nøkkelfaktor for å prestere godt på et høyt nivå i klatring. Forskjellene er imidlertid større hos kvinner enn hos menn, og det er sannsynlig at kvinner som forbedrer arm-/overkroppsstyrke kan ha progresjon i klatringen sin som følge av dette. Siden kvinner på generelt grunnlag er muskulært svakere i armer/overkropp enn menn virker det også mer logisk at de har mer å hente på å forbedre denne fysiske egenskapen enn mennene har.

Å skulle trene denne egenskapen byr likevel på noen potensielle konsekvenser vi må veie opp mot fordelene det kan gi å forbedre den:

– Man kan kun trene avlåsninger i én vinkel av gangen, og problemet med å gjøre statisk styrketrening er at man kun blir sterkere i den vinkelen man trener i. I klatring er det ikke én – eller noen få – vinkler det gjelder å bli sterkere i, sporten vår er heldigvis mer mangfoldig enn som så.

– Isolert trening av låsestyrke er enormt belastende for albuen og har et stort potensial for å føre til belastningsskader.

 

Klatring handler om å bevege seg mot neste grep, og tiden vi låser av i hvert flytt på en rute er faktisk ganske kort. Unntakene fra dette ses under onsightklatring, spesifikke bevegelser som krever mye presisjon eller kontroll i bevegelsen og under klipping av kortslynger. Her er det kommet forslag om en tidsbruk på 2-5s der man låser av. Og da er vi inne på et viktig poeng: Selv om jeg sier at låsestyrke ikke er en nøkkelfaktor for å heve nivået i klatring kan den også være helt avgjørende på enkeltflytt og/eller enkelte ruter. Siden klatring som nevnt handler om å bevege seg mot neste grep vil ”dra-styrken” vår være viktig, og det er ikke vist i særlig stor grad at det er sammenheng mellom økning i ”dra-styrke” gjennom å trene låsestyrke eller vise versa. Vi blir bedre i det vi trener på, og statisk låsestyrke gir kun god trening i et begrenset omfang.

Klatring faller inn i kategorien ”tekniske styrkeidretter”, hvilket vil si at vi ikke kan trene ren styrke og forvente stor fremgang uten at vi samtidig får den nyervervede styrken til å fungere teknisk. Selv om låsestyrke kan være en viktig fysisk faktor er det enda viktigere at vi får implementert denne ferdigheten i klatringen vår slik at vi kan få utnyttet egenskapen i de mange bevegelsesmessige utfordringene vi stilles ovenfor. Jeg mener at klatring er en ferdighetssport og at de med flest ferdigheter, og best utnyttelse av disse, blir de beste klatrerne. Låsestyrke er én av mange ferdigheter, og dersom man mener at man har noe å hente på å trene det må man klare å kombinere å trene det isolert og å klare og omsette det i praksis. Jeg mener at selv om man kan ha fremgang gjennom å trene denne egenskapen isolert burde relativt ferske klatrere i mye større grad fokusere på å heve nivået sitt gjennom klatring som treningsform enn gjennom isolert styrketrening.

For å prøve å konkludere med noe:

  • Låsestyrke er et mål på muskulær styrke i armer og overkropp, og muskulær styrke i armer og overkropp ser ut til å være en sentral egenskap å utvikle for klatrere på lavt til middels nivå.
  • Kvinner vil sannsynligvis ha en mer direkte prestasjonsfremgang i klatringen sin gjennom å bedre arm-/overkroppsstyrke enn menn.
  • Låsestyrke er ikke en nøkkelfaktor for prestasjon på høyere nivåer, men kan også være en avgjørende faktor på enkeltflytt eller enkelte ruter. Det er sannsynligvis også en viktigere faktor å trene på for konkurranseklatrere der konkurranseformen baserer seg på flash-/onsightformat enn for de som fokuserer mer på redpointklatring.
  • Det er ikke vist samsvar mellom at forbedret låsestyrke gir bedre ”dra-styrke” eller vise versa, og siden vi generelt sett må skape mer dynamisk enn statisk muskelarbeid i klatring vil jeg anbefale å fokusere på det dynamiske.
  • Siden klatring er en kompleks og sammensatt idrett er det min anbefaling til de på lavere nivåer at de i første omgang forsøker å trene opp styrken sin gjennom å klatre på brattere ruter. Da vil de utvikle styrke i samsvar med teknikk.

 

 

Lock-off

Legg igjen en kommentar