Skulderproblemer er et hyppig problem blant klatrere. Av overbelastningsskader som er rapportert i forbindelse med klatring, ligger smerter i skulderen på en andreplass, kun forbigått av fingerskader[1,2].
Impingement syndrom er en undergruppe av skuldersmerter, og en av de diagnosene som brukes hyppigst. Ingen eksakte tall foreligger for klatrere, men en studie fra allmennpraksis har indikert at impingement står for 44% av tilfellene med skuldersmerter[3].
Impingement syndrom ble beskrevet av den amerikanske kirurgen Charles Neer på starten av 1970-tallet[4]. Neer understrekte at man klinisk ikke var i stand til å differensiere mellom en rekke, patologiske prosesser i skulderen, og beskrev ”impingement” som en samlediagnose[4]. Impingement betyr, grovt oversatt, inneklemning/avklemning, og beskriver hvordan strukturer i skulderen kommer i klem når armen føres over hodet, og hvordan dette utviser et karakteristisk smertemønster. Neers beskrivelser av hvordan syndromet utvikler seg, og hvordan det skal behandles, preger fortsatt klinisk praksis. Det bør understrekes at selv om Neers teorier er utbredte, er de allikevel kun teorier, og som altså ble presentert for nærmere 40 år siden[4]. Mange av disse teoriene har vært gjenstand for debatt[5-7].
Operasjon for impingement syndrom – også kalt subacromiel dekompresjon – har blitt rapport med suksessrater helt opp mot 90%[8,9]. Operasjonen har til hensikt å bedre plassforholdene under acromion (se bilde), slik at når armen føres over hodet, vil det være mer rom for strukturene rundt skulderen, og at man på denne måten unngår impingement – eller avklemming. Denne ”apparatfeil-modellen” er ikke uproblematisk, ettersom det foreligger forskning som peker på at strukturene som fjernes under operasjonen, faktisk har en stabiliserende rolle i skulderleddet [6,10]. Jeremy Lewis har i sin glimrende review fra 2011 påpekt følgende (fritt oversatt fra engelsk):
«Det er vanskelig å se for seg en kirurg som ville anbefale, eller en pasient som ville gå med på, å få fjernet fremre korsbånd i kneet for å behandle knesmerter» [7]
Relevant for utøvere/klatrere, er at forskningen har vist at man kan oppnå minst like gode resultater via veiledet trening[11-15]. Samtidig er operasjon forbundet med en viss risiko i forbindelse med narkose, samt per- og postoperative komplikasjoner[13]. Dette gjør at vi ikke uten videre kan anbefale operasjon.
Impingement syndrom dekker altså over en lang rekke, patologiske lidelser i skulderen. Problemet er at disse er vanskelig å skille gjennom vanlige, kliniske undersøkelser[5,16-18]. Tatt i betraktning skulderens kompleksitet og bakgrunnen for hvordan syndromet defineres, er det ikke overraskende at effekten av trening og operasjon ser ut til å være tilnærmet identisk[15].
En annen viktig betraktning er at operasjon vil medføre en periode med immobilisering postoperativt. Varigheten varierer, men studier rapporterer om alt fra to til seks uker[11-13]. Hvis man først blir skadet, vil man kunne ta en mer aktiv del i behandlingen, ved å prioritere trening fremfor operasjon. Samtidig bidrar dette til en mer stabil skulder på lang sikt, og noe som også minsker risikoen for tilbakefall senere[19].
Oppgaven for oss blir derfor å utforme og forbedre eksisterende, konservative treningsregimer, hvor også en vesentlig del av fokuset er å forsøke og differensiere de forskjellige diagnosene som kan medføre de samme kliniske karakteristika. En nylig publisert studie viser stor forskjell mellom et spesifikt skuldertreningsprogram, sammenlignet med et mer tradisjonelt treningskonsept[20], noe som viser oss at det ligger et større potensiale her.
SkadefriKlatring vil i løpet av 2012 tilby workshops med skulder som tema, hvor vi vil presentere teoretiske og praktiske retningslinjer basert på ny forskning og egen erfaring. Her vil vi ha fokus på at deltagerne skal få en grunnleggende forståelse for hvordan skulderen styres og stabiliseres, og hvordan treningen av skulderen kan optimaliseres gjennom forskjellige treningsmetoder.
Referanser
1. Jones G., Asghar A., Llewellyn D.J.: The epidemiology of rock-climbing injuries. Br J Sports Med 2008;42(9): p. 773-8.
2. Gerdes E.M., Hafner J.W., Aldag J.C.: Injury patterns and safety practices of rock climbers. J Trauma 2006;61(6): p. 1517-25.
3. van der Windt D.A., Koes B.W., de Jong B.A., Bouter L.M.: Shoulder disorders in general practice: incidence, patient characteristics, and management. Ann Rheum Dis 1995;54(12): p. 959-64.
4. Neer C.S., 2nd: Anterior acromioplasty for the chronic impingement syndrome in the shoulder: a preliminary report. J Bone Joint Surg Am 1972;54(1): p. 41-50.
5. Papadonikolakis A., McKenna M., Warme W., Martin B.I., Matsen F.A., 3rd: Published evidence relevant to the diagnosis of impingement syndrome of the shoulder. J Bone Joint Surg Am 2011;93(19): p. 1827-32.
6. Lewis J.S.: Rotator cuff tendinopathy. Br J Sports Med 2009;43(4): p. 236-41.
7. Lewis J.S.: Subacromial impingement syndrome: a musculoskeletal condition or a clinical illusion? Physical Therapy Reviews 2011;16(5): p. 388-398.
8. Ellman H., Kay S.P.: Arthroscopic subacromial decompression for chronic impingement. Two- to five-year results. J Bone Joint Surg Br 1991;73(3): p. 395-8.
9. Burns T.P., Turba J.E.: Arthroscopic treatment of shoulder impingement in athletes. Am J Sports Med 1992;20(1): p. 13-6.
10. Hockman D.E., Lucas G.L., Roth C.A.: Role of the coracoacromial ligament as restraint after shoulder hemiarthroplasty. Clin Orthop Relat Res 2004 (419): p. 80-2.
11. Brox J.I., Staff P.H., Ljunggren A.E., Brevik J.I.: Arthroscopic surgery compared with supervised exercises in patients with rotator cuff disease (stageII impingement syndrome). BMJ 1993;307(6909): p. 899-903.
12. Haahr J.P., Ostergaard S., Dalsgaard J., Norup K., Frost P., Lausen S., Holm E.A., Andersen J.H.: Exercises versus arthroscopic decompression in patients with subacromial impingement: a randomised, controlled study in 90 cases with a one year follow up. Ann Rheum Dis 2005;64(5): p. 760-4.
13. Ketola S., Lehtinen J., Arnala I., Nissinen M., Westenius H., Sintonen H., Aronen P., Konttinen Y., Malmivaara A., Rousi T.: Does arthroscopic acromioplasty provide any additional value in the treatment of shoulder impingement syndrome? A TWO-YEAR RANDOMISED CONTROLLED TRIAL. J Bone Joint Surg Br. 2009;91(10): p. 1326-34.
14. Kelly SM W.P., Meads CA.: Clinical outcomes of exercise in the management of subacromial impingement syndrome: a systematic review. Clin Rehabil 2009;24(2): p. 99-109.
15. Dorrestijn O., Stevens M., Winters J.C., van der Meer K., Diercks R.L.: Conservative or surgical treatment for subacromial impingement syndrome? A systematic review. J Shoulder Elbow Surg 2009;18(4): p. 652-60.
16. May S., Chance-Larsen K., Littlewood C., Lomas D., Saad M.: Reliability of physical examination tests used in the assessment of patients with shoulder problems: a systematic review. Physiotherapy 2010;96(3): p. 179-90.
17. Hegedus E.J., Goode A., Campbell S., Morin A., Tamaddoni M., Moorman C.T., 3rd, Cook C.: Physical examination tests of the shoulder: a systematic review with meta-analysis of individual tests. Br J Sports Med 2008;42(2): p. 80-92; discussion 92.
18. Schellingerhout J.M., Verhagen A.P., Thomas S., Koes B.W.: Lack of uniformity in diagnostic labeling of shoulder pain: time for a different approach. Man Ther 2008;13(6): p. 478-83.
19. Ellenbecker T.S., Cools A.: Rehabilitation of shoulder impingement syndrome and rotator cuff injuries: an evidence-based review. Br J Sports Med 2010;44(5): p. 319-27.
20. Holmgren T., Bjornsson Hallgren H., Oberg B., Adolfsson L., Johansson K.: Effect of specific exercise strategy on need for surgery in patients with subacromial impingement syndrome: randomised controlled study. BMJ 2012;344: p. e787.
Last ned artikkelen som PDF. [Trykk her]
Siste kommentarer