Tennisalbue

Hvorfor er det en artikkel om tennis i et klatreblad spør du kanskje. Jo, fordi tennisalbue er den vanligste betegnelsen for tilstander som omfatter håndleddets og fingrenes strekkmuskulatur (ekstensorer) og tilhørende sener og senefester på underarmens og albuens utside. Det kalles også ofte «musearm» da mye bruk av pc og mus kan gi de samme plagene. På fagspråket kalles diagnosen lateral epikondylitt, dog noe feilaktig da «-itt»-endelsen adresserer en betennelsestilstand som kun er tilstede i den akutte fasen av plagene.

Men skaden er også vanlig hos klatrere, og er en av de skadene jeg ser mest av i en klinisk hverdag. Grepsstyrken består biomekanisk sett av et samarbeid mellom håndleddets og fingrenes bøye- og strekkmuskulatur (fleksorer og ekstensorer). En utfordring her ligger i at fleksorene er vesentlig sterkere enn ekstensorene, og som vi har vært inne på i tidligere artikler vil en slik asymmetri i et styrkeforhold kunne disponere for skader på den svakeste i forholdet. Og med svekkede/skadete ekstensorer vil samarbeidet svekkes og resultere i svekket kraft.

Denne skaden oppstår ofte under perioder med intensiv trening på campus, fingerbrett eller hard buldring. Alle disse elementene stiller enorme krav til kraftutvikling i underarmsmuskulaturen, og dersom dette gjøres for mye uten tilstrekkelig hvile i mellom øktene vil det primært være strekkmuskulaturen som kapitulerer først. Symptomene i startfasen av skaden vil ofte være smerte på underarmens bakside, og smerten vil som oftest være lokalisert til midt i muskelbuken. Typisk er smerte ved oppstart av øvelsen, før den kan avta når man er i godt i gang for så å være verre etter trening. På dette stadiet tar dessverre de færreste skaden på alvor og fortsetter som før, hvilket leder oss over i neste fase. Skaden har nå gått fra å være en akutt betennelsestilstand til å være en mer kronisk tilstand av vevsdegenerasjon, hvilket vil si at kroppen «gir opp» å behandle skaden på egenhånd. Symptomene vil nå være tilstede nesten hele tiden, og vil særlig merkes ved aktiviteter der man griper gjenstander, bærer handleposer og jobber på pc i tillegg til under klatring. Smerten har også en tendens til å flytte seg fra muskelbuken midt på underarmens bakside til oppover mot albuens benete fremspring på utsiden. De fleste begynner nå å forstå at problemet ikke forsvinner av seg selv på magisk vis og oppsøker hjelp. Noe som er viktig å bemerke seg her er at den akutte fasen av skaden der det er en reell betennelsestilstand er vesentlig kortere enn tidligere antatt. Nyere forskning mener det kun er en betennelsestilstand å spore i 48t etter oppstått skade, hvilket vil si at skaden ganske raskt går mot en kronisk tilstand dersom man ikke tar symptomene på alvor.  Dette vil si at betennelsesdempende piller har særdeles dårlig effekt på årsaken til skaden, selv om de til en viss grad kan virke smertestillende.  Jeg har også et erfaringsmessig inntrykk av at skaden ikke alltid har en betennelsestilstand i det hele tatt, men heller progredierer langsomt før den manifisterer seg som en smertetilstand.

Det er mange måter å behandle skaden på, men ingen med knusende overlegen effekt dersom man leter i forskningen. Eksentriske øvelser med 15 repetisjoner i 2 serier 1-2 ganger om dagen i flere måneder har vist god effekt, men dessverre har jeg inntrykk av at de færreste klarer å gjennomføre dette regimet over så lang tid. Min erfaring er at terapeutisk intervensjon med nåle- og/eller trykkbølgebehandling i kombinasjon med den eksentriske treningen har vist seg å kunne akselerere tilhelingsprosessen og på sikt kunne kurere skaden. Det er imidlertid viktig å understreke følgende: Tennisalbue er en belastningsskade og oppstår som følge av for stor belastning og for lite restitusjon. Derfor er det avgjørende å finne årsaken til skaden og å få redusert belastningen slik at det skadete vevet får mulighet til å leges. Dersom man ikke gjør dette vil effekten av behandlingen reduseres kraftig, så avlastning bør alltid være førsteprioritet!

Når man trener hardt for klatring vil det alltid være en balansegang mellom å trene hardt nok og å unngå skader. Ved å følge prinsippene i artikkelen «Progresjon» i en tidligere utgave Klatring  vil sannsynligheten for å pådra seg denne skaden være mindre. I tillegg ser man at bevegeligheten i håndleddet kan ha betydning for hvor disponert man er for skader på både inn- og utsiden av albuen. Dersom du med knyttet hånd og strak arm kan tøye slik at vinkelen i håndleddet er 90 grader når baksiden av underarmen peker opp vil sannsynligheten for å pådra seg tennisalbue være lavere enn dersom du ikke kommer til 90 graders vinkel. Men den viktigste forebyggende faktoren vil likevel være å ta symptomdebuten på alvor og å endre belastningsmønster før skaden setter seg for alvor.